Han bor alene i huset i skogen, langt ute i de øde skoger mot grensa til Canada, etter at faren døde for over tyve år siden. Moren døde den dagen Julius ble født.
Faren etterlot seg en enorm boksamling, 3282 i tallet, bøkene står oppstilt alfabetisk i bokhyller i flere rom i huset.
Det var faren som førte han inn i litteraturens verden, og som en del av utdannelsen får han sønnen til å lage lister med ord fra Shakespeares skuespill og betydningen av dem. Dette er med å forme språket og tankene til Julius.
En dag kommer en kvinne gående ut av skogen og inn i hans liv – for en tid.
Det var Claire som mente at Julius burde skaffe seg en hund. En dag henter de hjem en liten brun terrier som de kaller Hobbes.
Kvinnen flytter etter hvert tilbake til byen der hun kom fra, og nå er Hobbes den eneste vennen Julius har.
Det er hengivenhet og kjærlighet mellom hund og eier fra første dag, de er sammen hele tiden.
- lyden av bilnøklene var også noe som fikk han til å komme byksende ut fra skogen eller skrape på døren for å komme ut. Han satt med hodet ut av vinduet og vinden i ansiktet mens vi var ute på kjøretur, og han var lykkelig i hver fiber i kroppen, for hunder lever korte liv og har sans for hvert eneste flyktige øyeblikk. De spiser av hele sitt hjerte, de leker av hele sitt hjerte, de sover av hele sitt hjerte.
Så en sen høstdag finner Julius hunden skutt i snøen. Han puster fremdeles da de når frem til dyrlegen femogtyve kilometer unna, men dør senere av blodtapet.
- den lille kameraten min så på meg, og jeg holdt hodet hans, og så la han hodet på armen min og sluttet å puste, som om det var helt i orden at han slapp taket nå som jeg var der.
Det er fra nå av det går helt galt for Julius.
Han drar hjem for å begrave Hobbes, og det synker virkelig innover han at hans eneste og beste venn er borte for alltid. Noen har skutt han, drept han.
Julius går til låven og henter geværet bestefaren brukte som soldat under første verdenskrig.
En Enfield- rifle, fire og en halv kilo tre og stål og harpiks.
Julius går ut i skogen for å jakte på Hobbes’ morder.
En bok om ensomhet, hengivenhet, sorg, svik og brutal hevn.
Første del av boka er stillferdig og vakker, siste del kan inneha brutale elementer men fortsatt holdt i et vakkert språk.
Hemne bibliotek, Magnhild Lomundal
1 kommentarer:
Denne boka har jeg også lest, den var virkelig god. En bok som ikke får så mye omtale, men som fortjener mange lesere - ikke minst menn. Bra anmeldelse, Magnhild.
Liv
Legg inn en kommentar