Boka begynner med Åges barndom. Han bor på Namsos sammen med mor, lillebror og en far, som er vekselsvis fiskekamerat og hopptrener, og alkoholisert og brutal. Bakgrunnen som tater i Namsos og farens ulike overgrep mot familien gir musikeren senere tendensen til svartsinn.
Fra barndommen, via en kort yrkeskarriere, følger vi Åge videre til ymse bandprosjekter før vi når frem til tiden med bandet Prudence. Åge og Terje Tysland krangler så busta fyker og diskuterer litteratur i bandbussen, mens bandet drar land og strand rundt. Musikerne levde i så stor
grad som et kollektiv at de både spiste og sov i bussen, og hadde alle klærne de eide i en kasse til felles bruk. De har nok å stri med – fra at bussen bryter sammen på forskjellige småveier langs fjorder og fjell, til en platebransje og et publikum som ennå ikke er vant til rock som egen musikksjanger i Norge.
På 1970-tallet har Trondheim begynt å få et eget musikkmiljø. Nye band følger i sporene etter Prudence. Prudence oppløses i 1975 og etterfølges av Åges soloprosjekter, og etter hvert av Åge og Sambandet. Omsider begynner Norge å få øynene opp både for musikeren og musikken. Så kommer
gjennombruddet med sangen “Lys og varme.”
Biografien kan leses av alle med litt interesse for musikk. Den passer også for dem som er interessert i nær, norsk historie. Vi får høre om musikalsk inspirasjon og om et norsk musikkmiljø som gradvis bygger seg opp rundt rocken, både i hovedstaden og i Trondheim. Bakgrunnen for flere av Åges mest kjente sanger blir fortalt. Jahn Teigen, Bjørn Eidsvåg, Ole Paus, Bjørn Afzelius og flere andre kulturpersonligheter fra inn- og
utland opptrer i underveis. Boka er “en historie om rock og livskraft, og om å finne sin egen vei uansett omkostninger.” Den anbefales!
Anbefalt av Marianne Breigutu, Røros folkebibliotek
1 kommentarer:
Ja, denne fikk jeg lyst til å lese, ja...
Legg inn en kommentar